Maylen Asplund og hennes sibirkatt Melvin er sammen et sertifisert besøksteam.

Det hadde slett ikke vært så uvanlig, hvis hennes kollega og venn Melvin hadde vært en hund. Men visst finnes det besøkskatter!

Melvin er av det ekstra godlynte og velvillige slaget.

- På mange måter er han som en hund, forklarer matmor Maylen. Melvin liker å være med på det som skjer, han observerer og deltar.

Men hvordan gikk det til at akkurat disse to ble besøksvenner gjennom Dyrebar Omsorg? Maylen forteller:

- Dyrebar Omsorg, altså Kathrine, la ut et innlegg på facebook om ønske om besøkskatt på barneavdelingen på Kalnes. Sykehuset i Østfold har en avdeling for alvorlig syke barn, hvor det var ytret ønske om katt, ikke hund, som besøksvenn.

Dette ble snappet opp av sibirkatt-miljøet og slik fikk Maylen høre om dette ønsket.

Maylen, som er lærer med spesialpedagogikk, ante ikke at det fantes opplegg for å få godkjent katt som besøksdyr på samme måte som for hund.

- Jeg tenkte jo umiddelbart at Melvin måtte egne seg til dette! Han hadde faktisk vært med på jobb tidligere.

Da Kathrine tok kontakt, gjaldt jo henvendelsen et konkret oppdrag, men aberet var bare at Melvin og matmor ikke var besøksteam- enda.

De hev seg rundt med nødvendig egnethetsvurdering og nettbasert kursing.

- Det var veldig kjekt at det var mulig å ta kurset på nettet, synes Maylen, som riktignok også ble overrasket over at det var så omstendelig.

- At det fantes slikt opplegg for katt, ble jeg veldig glad for.

Maylen ble imponert over kvaliteten på kursene. Det ble videofilming av egen katt i ulike situasjoner og med forskjellige folk (her ble naboene tatt i bruk!).

I løpet av kort tid var Melvin godkjent besøkskatt. Han hadde vist at han var en trygg og sosial katt som kunne ta ukjente ting på strak pote.

- Barneavdelingen på Sykehuset Østfold vet om oss, at det finnes en godkjent ekvipasje ti minutter unna, forteller Maylen.

Det opprinnelige oppdraget ble det dessverre ikke behov for, men Maylen håper de to kan være til hjelp ved en annen anledning. Det finnes alltid noen som trenger en varm pels å stryke på, en malende, smilende katt på dyna eller en lekekamerat i en tung stund.

Maylen håper også at Melvin kan være til hjelp på arbeidsplassen. Hun har tidligere vært kontaktlærer og jobber nå som norsklærer med flerspråklige elever.

Den engasjerte læreren er opptatt av problemstillingen skolevegring og kunne tenke seg å jobbe med besøkskatt i den sammenhengen.

Dessverre er det en del elever som ikke finner seg til rette på skolen. For noen er det sånn at de rett ut gruer seg. I slike tilfeller kan dyr være til stor hjelp for å lette på det som er vanskelig. For elever som er glad i dyr og som kanskje også knytter bånd til et spesielt dyr, kan dette bli en viktig motivator.

- Jeg kan altså ta med Melvin på skolen og gjøre dyreassisterte aktiviteter med elevene, jeg kan jobbe med Kalnes eller på andre institusjoner, dra på hjemmebesøk og ta i mot hjemmebesøk, sier hun.

- Sibirkatt er en rase hvor mange individer er villige til å lære seg triks, de er gjerne hundelike på den måten at de ofte synes det er artig å være med på ting. Som oppdretter er jeg jo opptatt av atferd, ja jeg kan karakterisere meg selv som atferds-nerd, ler Maylen.

Hun tar allerede i mot besøk i en annen sammenheng: hun er testhjem for de som ønsker å sjekke om de kan tåle sibirkatt om de er allergiske ellers. Hun har selv allergisk mann.

Maylen har også bakgrunn som hestejente og har nærmest vokst opp på Sørum Fritidsgård.

- Som tidligere ungdomsarbeider har jeg sett verdien av dyr i oppveksten til unge mennesker. Det hadde vært fint å bidra med hjelp av myke poter og fagkunnskap, synes hun. Kanskje hjelpe til ekstra med elever som strever med lesing, lekser eller det sosiale på skolen.

Vi tviler ikke på at Melvin og Maylen vil være til hjelp og glede i nærmiljøet sitt!

Tekst Johanna Andrea Podhorny

Foto Pål Hodne